Om amerikansk politikk og andre tragedier

Kjære leser,

Å være gjesteforsker på UC Berkeley er for meg som å være løs i godtebutikken. Selv om jeg jobber med min egen forskning, er det umulig ikke å legge veien om de mange seminarene og symposiene på campus - som når Judith Butler snakker om sine lesninger av gresk tragedie. 

Butler tilhører den typen akademiker som er blitt mer direkte politisk med årene. Så i og med at seminaret fant sted dagen etter presidentvalget, var det ikke en kjempestor overraskelse om at innlegget hennes handlet mer om samtidige enn historiske tragedier. 

Givende var det imidlertid uansett - for Butler lå det tragiske i utfallet at det amerikanske folket på mange måter har stemt mot folket, eller i hvert fall mot folkestyre, gitt hvor aktivt republikanerne nå arbeider for å undertrykke demokratiet.

Men tragediebegrepet åpner for et annet blikk på det som har hendt, det som med norske øyne kanskje er vanskeligst å anlegge. Hvordan ser det ut fra den andre siden? Hvilken tragedie var det som ble unngått?

Selv om jeg har mine oppfatninger (og mistanker), så aner jeg ikke om Donald Trump og Elon Musk mener det de sier, om at de forsøker å redde USA fra woke-tyranniet, at det er de som er heltene i fortellingen. Men det har åpenbart gitt en viss gjenklang. 

Ad omveier fikk dette meg til å tenke på ukens lesetips: Hilary Mantels trilogi om Thomas Cromwell, stattholder for Henrik VIII av England. 

Mantel er en av forfatterne jeg setter høyest, fordi hun er blant dem som rører meg dypest. Jeg følger konvensjonen og skriver er selv om hun døde i 2022. Jeg møtte henne aldri; det er bøkene jeg kjenner, og bøkene lever

Cromwell var en kjent historisk skikkelse i England lenge før Mantel skrev om ham, blant annet fordi han fulgte Henrik inn i fiksjonen, i bøker, i filmer, i teaterstykket A Man for All Seasons. Der er hovedpersonen er Thomas More, filosof, forfatter av Utopia og katolsk martyr. Cromwell er en bifigur; en kald, slu og beregnende jurist som plyndrer klostrene og driver More i døden. 

Hos Mantel er Cromwell helten - i prinsippet har han alle de samme karaktertrekkene, men vi får kjenne ham fra innsiden, og dermed blir han en person å identifisere seg med - og en tragisk skikkelse, når han selv blir henrettet av Henrik.

Det er fortellingenes magi, dette. Med sterk nok innlevelse, med nok detaljer og med de rette språklige verktøyene kan helter bli til skurker og skurker til helter. 

Trumps velgerkoalisjon var både sterkere og mer variert i 2024 enn i 2016. Høyere andel minoritetsvelgere, høyere andel kvinner. Hvilke argumenter var det som ga gjenklang? Hvilken seier er det de - formodentlig - nå tror de har vunnet?

"Fortellingen" er ikke den eneste måten å besvare disse spørsmålene på, men helt utenom fortellingene tror jeg ikke vi kommer.

Gode hilsener,

Jan